Årsak

Egentlig ville jeg lage en blogg om alt. Og det blir vel sikkert det. Men hovedårsaken til denne bloggen, akkurat nå i hvert fall, er kvinnesenteret her i Metro Manila.
Var der første gang da jeg fylte 18 år. Og ble brydd med en gang. Litt provosert, litt sint, men veldig veldig interessert. Har vært en liten (nå stor) kvinneforkjemper siden jeg var "wee-small" og interessen for menneskerettigheter, spesielt for kvinner og barn øker hver dag.

Det er triste skjebner jeg møter. De, jentene og damene er alt fra 15- 35 år og er gravid. Det er ingen abortlov her i Filippinene eller støtteordninger for gravide (unge mødre), så de må klare seg på egenhånd. De er fattige, gravid og har ingen å søke hjelp til. Derfor finnes det sentre som hjelper de på bena igjen og tar vare på babyene i mellomtida.

Det er en frivillig organisasjon. Som drives helt på donasjoner og legater.

Jeg er der som frivillig, men føler jeg får igjen mer enn noen form for betaling. De deler sine livshistorier med meg. Og på en eller annen måte treffer de hjerterota mi. De er like gamle som meg, 19 år, og ble gravid ved et mistag. Nå må de sette utdanninga på is. Og i et land som Filippinene er det utrolig få valgmuligheter som enslig mor.

Det er vondt å tenke på hvor urettferdig dette er. Og hvor vanskelige skjebner de har fått. De bestemmer virkelig ikke over kroppen sin. Noe som jeg mener, er ganske elemtært. Det er den gravide kvinnens eget (og bare hennes) valg når mht graviditeten. Det er ikke statens.
En salig blanding av religion og politikk har bestemt at de må beholde barnet sitt. Og gjøre det "beste" ut av det.

En ting er at det skal være en sosial uting, men det blir noe annet når staten skal bestemme hva individer skal gjøre med sin egen kropp!
Forteller mer senere....