Dagen igår. NORFIL update

I går dro jeg på senteret og var i rundt 6 timer. Det var mye lettere denne gangen å
bli kjent med jentene. De var kjempesnille og veldig utavendt. De lo og lagde vitser.
Spesielt ei, slik som sist, var mer ivrig enn andre og snakket masse med meg. Det setter jeg pris på! Forstår jo at det ikke er noe prioritering i å bli kjent med ei frivillig som ikke er i samme situasjon.

Det var få jenter i forhold til 2 år siden, dette er pga pengemangel.
Bare 12 jenter. De fleste var 17 år. Men noen var mellom 26 og 33 år. De er der rett og slett fordi de ikke har penger til å støtte ungen sin. De må gi babyen sin bort.
De fleste ønsker å finne fosterhjem. Men noen, spesielt de yngste velger adopsjon.
Det er veldig tungt for de. Og det forstår jeg. De er bare 17 år gamle og må ta et slik modent valg. De mener det er rett å føde ungen, abort er mord (noe jeg er helt uenig i) og vil heller føde den og ta sjansen på at ungen får ei god framtid. Noe som egentlig er som å finne nåla i høystakken.

Ei av jentene fortalte om å jobbe i midt-østen. Det var veldig spennende å høre. Men litt skuffende å vite om arbeidsforholdene og mannlig trakassering.

Når det kommer til språket merker jeg at det er litt vanskelig. Men de kan litt engelsk og jeg kan litt tagalog. Så vi møtes på halveis.

En av ungene, eldstegutten på 6 mnd lider av "vannhjerne" og har ikke fått fosterhjem ennå. Han har motoriske vanskeligheter og hode,spesielt, gjør det vanskelig for han å bevege seg. Hodet er veldig tungt for ham. Han er en sjarmerende baby som smiler og ler. Virkelig et hjertebarn.

Var kjempegodt å være der, selv om tiden ikke går så fort, sykepleierne kjente meg igjen og lo og spurte meg hvordan jeg har hatt det. Nesten som å se gamle venninner igjen.

Legger ut noen bilder. De skal være så anonym så mulig, spesielt jentene. Derfor er ikke bildene subjektiv.