I dag på senteret

Det var kjempekoselig å møte jentene igjen etter helgen. De hadde mye å snakke om. Vi snakket mye om hvordan man "skaffer" seg abort i et land der det er ulovlig (blir man arrestert blir man tiltalt for mord/ legembeskadigelse). Dette er noe noen av jentene sterkt vurderte å gjøre når de var 1-4 mnd på vei. En(?) av jentene drakk alkohol, og tok sterke medikamenter i håpet om at embryoet skulle miste feste ut av livmoren o.l.

Filippinene er en sekularisert stat, men tradisjon og kultur hindrer en mulig abortlov i å bli tredd i kraft. Her er et embryo/ foster et individ og dermed et menneske, i motsetning fra f.ex Norge. Hvis barnet er uønsket må de allikevel føde barnet og gi det opp til adopsjon. Her er det en menneskerett å bli født. Ikke en menneskerett å bestemme over sin egen kropp. Paradoks. Denne loven /synet skyldes et utdatert syn på mennesket kontra religion.

Unntaket fra denne loven er om barnet er unnfanget ved voldtekt/misbruk og/ eller hvis graviditeten er en fare for den gravide. Dette tar veldig lang tid og behandles av et nemda.

Livet er ikke enkelt for disse kvinnene. Når de har født ungene sine må de dra for å tjene penger imens barnet er hos fosterfamilie. Har de midlene til å ta vare på ungen sin kan de få tilbake foreldreansvaret etterhvert.

Ene ungen, han som vi kaller Tjukken, griner hele tiden og sover lite. Han er søt, men veldig slitsom. Siden foreldrene er i slekt (faren er morens onkel) er det mulig han kommer (allerede har) store utviklingsproblemer. Han har allerede veldig uproposjonerte bein og unormalt ansikt.

Noen av jentene har blitt utsatt for overgrep av noen de er i et tillitsforhold til. Dette er sterkt å høre på. For selv om man leser om incest og misbruk i media er det noe helt annet å snakke om det med noen som har opplevd det. Disse jentene er sterke.

Her er noen tilfeldige bilder.